Intervju med Elling Balhald

SUP.no | Elling Balhald

Harald Rishovd har intervjuet Elling Balhald for Sport1 kjeden


Elling Balhald – Snøbrettpioner

Det er mer enn 25 år siden de første snøbrettene ble laget. Tom Sims og Jake Burton Carpenter snekret sine første brett rundt 1980, og det gikk ikke lenge før den driftige trønderen Elling Balhald fikk agenturet på brettene fra Burton.

Elling har lang fartstid innen ulike former for brettsport. Han drev stort innen seilbrett i Trondheim, og har deltatt i den europeiske Pro-Touren i bølgesurfing. Det er allikevel snøbrett som ligger hjertet nærmest. Sporten hadde ikke vært der den er i dag uten Ellings bidrag.

Undertegnede traff Elling for første gang på NORSPO midt på 1980 tallet. Han hadde en stand med firmaet Beach Mountain Co og viste fram mye av det kule utstyret vi som vokste opp med skibladet Åka Skidor lenge hadde drømt om.

Elling jobbet lenge med Degre 7 skiklær fra ekstremkjøreren Patrick Vallencant, og introduserte Peak Performance skitøy og Oakley briller i Norge. I dag eier han burtondistributør Planet Snow sammen med Carl Jørgen Nordberg, og gir ut Hula Magazine – et blad for ulike brettkulturer.

Sport1: Elling, kan du fortelle oss litt om din egen bakgrunn?
EB: Jeg er født og oppvokst på Levanger i Nord-Trøndelag, med fotball, skøyter, volleyball, miniatyrskyting, friidrett og HB-lørdagskvelder med Åge Aleksandersen på ”lokalet” som de viktigste ingrediensene. Levanger var et perfekt sted å vokse opp på den gangen, veldig bra idrettsmiljø og kjemisk fritt for kriminalitet og narkotika.

SUP.no | Elling Balhald

På en fotballturnering i Gøteborg kjøpte jeg et amerikansk surfeblad, der det var en lang artikkel om ”Pays Basque” – Baskerland. Jeg var 12 år gammel og hadde ikke peiling på hvor dette baskerlandet lå – men jeg bestemte meg der og da for at jeg skulle flytte dit den dagen jeg var ferdig på skolen.

Mai 1980 rullet jeg nedover i en kassebil jeg hadde kjøpt på auksjon på Televerket for sju tusen og innredet selv. Jeg bodde i den bilen på ulike surfestrender i Biscayabukta de neste to årene, surfet seks timer hver dag og levde på fisk og frukt som jeg fikk i bytte for arbeid hos spanske fiskere og franske bønder. Det var ”gylne tider”!

Sport1: Hvordan kom du i kontakt med Burton?
EB: Min gode venn (og forlover) Jon Sødahl hadde ansvaret for heisen oppe på Juvasshytta sommeren 1982, og en dag kom det en ung amerikaner, Chris Karol, dit med et trebrett under armen. Han kjørte på Burton-teamet og ga Jon et sort/hvitt A4-ark – Burton ”katalogen” anno 1982.

Da Jon kom tilbake til Trondheim, ga han meg dette arket. Jeg ringte Jake Burton og fikk bestilt de første tre brettene. Brettene var av behandlet kryssfiner, hadde vannskibindinger og sidefinner – men med sølv-Swix fikk vi bra fart på dem bare det var bratt nok. Første gang jeg traff Jake personlig var i Åre i mars 1983.

Det første Burton salgsmøtet i Europa ble holdt sommeren 1985. De eneste som var til stede var Jakes kone Donna og meg. Vi kan trygt si at Burton har vokst en god del siden da…

Sport1: Hvordan reagerte den norske sportsbransjen på snøbrett?
EB: Med sunn skepsis (he-he)! Men det første hinderet var skianleggene. De fleste anleggene hadde aldri sett et snowboard. Jeg hadde mange møter med ulike skianlegg for å tillatelse til å bruke brettene i heisen.

Noen av de første anleggene som var positive, var Rauland Skisenter og karene i Stølen på Oppdal. Vi kan trygt si at snowboarding ”tok av” i Norge i februar 1986, da NRK sendte et innslag om Jon, Bernt Blankholm og meg fra Oppdal. Det var knallbra forhold, masse sol – og på mandag eksploderte telefonen: jeg solgte over 90 brett bare den dagen! Og da var bransjen klar for å bli med – innsalget for vinteren 86/87 var for første gang på over tusen brett.

En liten digresjon er at den eneste boot-modellen vi hadde den gang kostet tre tusen 1986-kroner – samme utsalgspris som de dyreste modellene i dag.

Sport1: Du hentet den (allerede den gang) legendariske brettkjøreren Craig Kelly til Juvas rundt 1988. Han traff Terje Håkonsen der, noe som etter hvert førte til snøbretthistoriens råeste eventyr. Tenker du noen gang på hva dette møtet faktisk har betydd for brettsportens utvikling på verdensbasis?
EB: Mye – det var en klassisk dag! Jeg glemmer aldri synet av lille Terje som fulgte Craig som en skygge og øyeblikkelig kopierte triks som han aldri hadde sett før. Det var bra for snowboardsporten at Terje møtte Craig der oppe, ellers kunne han kjapt spilt på Arsenal i dag – Terje var vel et større fotballtalent enn Frode Johnsen på kretslaget til Telemark den gangen…

For brettsporten betydde det at Terje fikk de beste vilkårene for å utvikle det unike talentet sitt, og timingen var perfekt. Sporten hadde sterkest vekst i de årene Terje dominerte rennene totalt, og var den som drev sporten fremover.

Terje er etter min mening for øvrig fremdeles sportens største personlighet. Jeg vil legge til at han hadde fått en ”headstart” oppe i Vinje med det unike miljøet som var i Uvyrslåmi Snobrettlag. Søskenparet Åshild og Einar Lofthus var der som perfekte forbilder for unge Terje. Og du har også en god del av æren for dette miljøet, Harald.

Sport1: Takk for det! Vi hadde det gøy på den tiden. Craig Kelly var for øvrig en fascinerende person. Jeg vet at dere ble nære venner, og at du dedikerte et nummer av Hula til han etter den tragiske rasulykken for et par år siden. Hvordan var Craig egentlig? Han virket som en jordnær verdensstjerne (innen snøbrett)?

EB: Craig var en kjernekar og en god venn. Jeg har aldri møtt noen som har vært så genuint interessert i snowboarding som Craig. Vi arrangerte snowboardcamper tre somrer på rad på Stryn og han var på besøk her oppe i Trondheim flere ganger.

Han tok ikke seg selv høytidelig, selv om han var verdens beste i sin sport – men stilte gjerne opp i sportsbutikkene i Trondheim når han var på besøk, skatet sammen med de lokale gutta og spilte fotball på løkka.

Da han døde 20. januar i fjor var han nesten ferdig med utdannelsen sin som fjellfører og guide i British Columbia. Jeg snakket med ham bare en uke før raset. Han inviterte Jon, Calle og meg til å komme over til BC i mars, ettersom vi ikke hadde besøkt ham der på noen år.

Folk som ikke har opplevd plutselig død i sin nærmeste familie, opplever sannsynligvis dødsfall til venner som man ikke ser hver eneste dag på en annen måte enn jeg gjør. Du må ha hatt det nært inne på deg for å kunne forstå omfanget av en slik tragedie – en samboer som mister sin livsledsager og ei lita jente som mister pappa før hun har lært ham å kjenne.

Jeg har lovt meg selv at jeg skal gå topptur med splitboard hvert år den 20. januar. Og jeg får e-post eller telefon fra moren hans den 20. i hver måned, så Craig blir aldri glemt.

Sport1: Hva med brettsportens fremtid. Vil den vokse videre, eller tror du toppen er nådd?
EB: Så lenge det fortsetter å komme snø hver vinter, vil denne sporten fortsette å vokse jevnt. Jeg tror ikke at toppen er nådd. En av grunnene er at det kommer store barnekull som er fra fire til åtte år i dag, og sjansen for at disse skal bli tiltrukket av brettkulturen er veldig stor.

Dessuten kommer det mange gjenkjøpere. For oss som selger produkter som ligger i prisklassen fra midten og opp, vil nok veksten være noe sterkere enn for bransjen generelt. Men det blir tøff kamp om kundene, og jeg er bekymret for utviklingen som går på at utstyret skal være så billig som overhodet mulig.

Det betyr at de billigste pakkene har så dårlige støvler og bindinger at barn (og voksne) – som får eller kjøper slikt utstyr – får en så dårlig opplevelse at de kanskje ikke fortsetter med snowboarding. Det er ikke noe gøy for en tiåring å kjøre en hel dag med vonde støvler i bindinger som ikke gir støtte, på et stivt brett som gjør det vanskelig å svinge.

Sportsbransjen gjør seg selv en voldsom bjørnetjeneste ved å selge slikt utstyr – vi er nødt til å gjøre førstegangsopplevelsen med snowboarding til noe positivt. En like stor fare er overproduksjon. Jeg grøsser når jeg ser sportsvarehus med endeløse rekker av masseproduserte billigbrett som tydeligvis ikke går ut av butikken, dette utstyret havner dessverre under føttene til noen tolvåringer bare fordi det er nedsatt til 999.-.

For ytterligere å posisjonere Burton i Norge, kjører vi bl.a. demoer nesten hver eneste helg hele vinteren og arrangerer masse renn for barn under tretten år (Burton Junior Jam) og for 13-19 åringer (Burton Wildcard) – og dette gir oss selvsagt viktig ”cred” i den viktigste kundegruppen.

En annen ting er at vi i samarbeide med de største anleggene i landet gir Burton-kunder gratis dager på snowboard – i det hele tatt er det veldig viktig å gjøre snowboarding tilgjengelig.

Sport1: Du har akkurat vært hos Burton i USA og testet neste vinters brett. Er det noe spennende på gang?
EB: Utstyret blir bedre og bedre – lettere og mer lettkjørt. Norske forhandlere vil nok sette størst pris på at ”pakke” brettene våre er kraftig forbedret, og dessuten lanserer vi et nytt snøringssystem på boots (NB! Intervjuet ble gjort for to år siden).

Jeg skulle ønske at alle norske forhandlere av Burton kunne være med til USA og oppleve den voldsomme fokuseringen Burton har på kun å ta frem det best mulige utstyret for snowboarding, uansett om det dreier seg om et nytt snowboard, nye boots eller en ny jakke.

Jake Burton sa en gang at selskapet hans virkelig tok av den dagen han begynte å høre på Craig Kelly, som sa at det er kjørerne som bestemmer utviklingen av sporten. Burton er 100 % ”riderowned og riderdriven”, og jeg er stolt over å være den importøren med lengst fartstid av alle.

Sport1: Du har arrangert bølgesurfekonkurranse for longboards på Stadt, og skrevet to spennende artikler om utriggerkanoer i bladet Padling. Betyr havet og surfingen mye for deg fremdeles?
EB: Det å være i nærheten av havet betyr mye. Det er en helt spesiell følelse å padle ut i bølgene, særlig hvis bølgene er såpass store at adrenalinet holder på å komme ut av ørene! Å være i bevegelse på en bølge som ruller inn mot land, gjør surfing til en helt spesiell opplevelse som gjør at jeg kan sette meg i bilen for å kjøre i syv timer ned til Stad.

Forventningen… er det bra bølger? Sommerfuglene i magen… er bølgene i største laget? Og dessuten kan man kan surfe lenge etter at man er pensjonert! Heldigvis har jeg en kone som jobbet som guide på Bali før jeg traff henne, og som har tatt meg med dit tre ganger i løpet av de siste fire årene. Etter to-tre uker der hver sommer er jeg klar for en lang vinter!

Sport1: Vel Elling, vi takker for praten. Har hørt rykter om at du planlegger et slags EM for veteraner, kan du avslutte med å si noe om det?
EB: Prosjektet ”Burton Masters” skal bli en gedigen samling av alle de gode, gamle gutta og jentene som var med når denne sporten startet… Snowboardere som er mellom 35 og 45 år nå. Det sosiale blir selvsagt viktig når så mange gamle venner samles – og interessen er stor både fra Norge, Sverige og Alpelandene. Det blir virkelig en langweekend med ”gylne tider”…

Intervju: Harald Rishovd
Foto: Elling Balhald

Link til din lokale Sport1 butikk
Link til Burton

[box type=»info»]Hentet fra Sport1 sine nettsider (Orginalen finner du her)[/box]